Her er et utvalg av Fauns mange prosjekter

Elgprosjektet i Akershus

Forebygging av barkgnagskader på gran i Sørøst-Norge

Opplevingsvegen om Nutheim

Miljøovervåking på strekningen E18 Rugtvedt-Dørdal

Foto: Ole Roer

Elgprosjektet i Akershus ble igangsatt for å evaluere effekten av faunapassasjer langs veg og jernbane. Øvre Romerike ble valgt som studieområde fordi Gardermoen lufthavn med tilhørende infrastruktur deler opp et viktig vinterbeiteområde for elg. Samtidig er det her etablering en rekke faunapassasjer langs E6, E16 og Gardermobanen, for å opprettholde elgens tilgang til sine naturlige vinterbeiteområder i studieområdet. 

I prosjektet utstyrte vi 55 elg med GPS-sendere og overvåket 20 utvalgte faunapassasjer med viltkamera over en lengre periode. I tillegg benyttet vi en rekke andre data om elgbestanden, naturgitte- og menneskeskapte forhold i området. Basert på nevnte data utførte vi analyser for å måle hvor godt ulike faunapassasjer fungerte. Barriereeffekt av ulik infrastruktur og menneskelig arealbruk ble også undersøkt.

Den viktigste faktoren som avgjør om en faunapassasje blir brukt, er passasjens plassering i landskapet. I tillegg er utformingen av konstruksjonen viktig, samt graden av menneskelig forstyrrelse på ulike plan. Resultatene fra prosjektet vårt tyder på at bruken av en faunapassasje øker med økende passasjebredde opptil 35-40 meter. For underganger bør åpenhetsindeksen være min. 2,5 meter, helst mer. Viltoverganger anbefales bygget med bredde-lengdeforhold på min. 0,8 meter, selv om de ved rett plassering i landskapet kan fungere godt også med mindre bredde enn dette.

Resultatene våre viste at dersom det bygges viltpassasjer med ca. 1 km mellomrom, så vil en høytrafikkert veg med viltgjerde være enklere å krysse for elg enn tilsvarende veg uten viltgjerde. I de fleste tilfeller antar vi ut fra en kost-nytte vurdering at det imidlertid ikke vil være formålstjenlig med krysningsstruktur per 1 km veg, da de fleste hensyn inkludert genetisk sammenhengende bestander oppnås med betydelig færre passasjepunkt.

Elgprosjektet i Akershus har bidratt med relevant kunnskap som kan være til nytte for fremtidige veg- og baneprosjekter der kryssingsmuligheter for vilt er tema. Selv om undersøkelsen er utført på Øvre Romerike har resultatene stor overføringsverdi i planlegging av ny infrastruktur andre steder i landet.

Foto: Espen Åsan

Prosjektet vårt har undersøkt faktorer av betydning for barkgnagskade på gran forårsaket av hjort gjennom taksering av 540 granbestand i hogstklasse 3 og 4. Undersøkte bestand fordelte seg på 18 studieområder spredt i Sørøst-Norge.

Vi fant barkgnagskader i 122 bestand (23%) og skadeprosenten varierte fra
0-82% på bestandsnivå. Det ble påvist driftsnettotap i nåverdi opptil NOK 2000,- per daa.

Generelt er skogskader forårsaket av hjort per i dag et lite problem på regional skala i Sørøst-Norge. Lokalt kan skadeomfanget likevel være betydelig.

Basert på en utvidet analyse av 270 takserte bestand i studieområdene Flekkefjord, Fritzøe Skoger, Gol, Hjartdal, Nome, Stange, Modum, Valdres og Østfold, fant vi at granbestand på høy bonitet, med høyt treantall, som lå sydvendt, var mest utsatt for barkgnag. Videre var avstand til fulldyrka jord, forplasser, samt variasjon mellom studieområdene av betydning for skadepotensialet.

Mulige tiltak som bør vurderes i områder med skadeproblematikk:

• Avstandsregulering, tidlig tynning, treslagsskifte eller inngjerding er tiltak som kan redusere omfanget av barkgnagskader.
• Skogbruksplankart som viser skadeutsatte bestand kan benyttes til vurdering av lokale skjøtselstiltak.
• Uttak av hjort gjennom jakt kan redusere fremtidige barkgnagskader.
• Kommunene oppfordres til å fastsette klare og etterprøvbare mål for forvaltning av hjort, der det tas stilling til hvilket omfang av skogskader som kan tolereres.

Vår studie danner et viktig statusgrunnlag for fremtidig overvåking av gnagskader på gran i Sørøst-Norge. Tatt i betraktning en økende hjortebestand må en forvente at utfordringene med hjort og skogskader vil øke i årene som kommer.

Foto: Birgith Reinskås Lunden

Hamaren Aktivitetsparken i Fyresdal har blitt en møteplass for alle aldersgrupper. Faun har siden 2013 samarbeidet med Fyresdal kommune om å gjøre det sentrumsnære friluftsområdet mer tilgjengelig for alle.

Prosjektet har omgjort et sentralt friluftsområde til å bli det mest brukte uteområdet i Fyresdal. Turvegen på ca. 2 km rundt Hamaren er universelt utformet og passer for gående, syklende, barnevogner og rullestol. Det er bygd turveg, fjellbro, møteplasser, sykkelløyper og natursti. 

De kritiske suksessfaktorene i prosjektet har vært involvering av lag, organisasjoner, skole, barnehage og enkeltpersoner, samt økonomisk handlingsrom gjennom solid finansiering. Faun har hatt ansvar for søknadsskriving i samarbeid med lokale organisasjoner. Totalt har prosjektet fått inn over 16 millioner i løpet av prosjektperioden, stort sett gjennom omsøkte tilskudd. I byggetrinn 2 er det kommet inn ca. 1 million kroner i lokal crowdfunding fra næringslivet.

Første byggetrinn av Hamaren Aktivitetspark stod ferdig i 2017, og har blitt en enorm suksess. Turvegen fikk i 2017 innovasjonsprisen for universell utforming i kategorien landskapsarkitektur, gitt av DOGA (Design og arkitektur i Norge). Høydepunktet i dag er gangbrua som henger på utsiden av fjellet. Opplevelsen av å sveve over Fyresvatn trekker stadig nye besøkende til Fyresdal og Hamaren aktivitetspark. I løpet av 2019 var det over 10 000 passeringer. 

Prosjektet har også fått oppmerksomhet på grunn av sitt fokus på brukermedvirkning, og juryen uttalte i forbindelse med DOGA-prisen at det har vært et forbilledlig prosjekt med ekstrem brukermedvirkning. Dette har også medført en presentasjon av prosjektet i boka «Innovating with people» Inclusive design and architecture, utgitt av DOGA Norge.

Dagens aktivitetspark er først og fremst planlagt som et folkehelsetiltak for lokalbefolkningen, og den enorme suksessen har resultert i nye spenstige planer for å gjøre parken til en turistattraksjon for Fyresdal og regionen. Søkelyset på universell turveg for alle er videreført, og nå planlegges det i tillegg en turveg oppe i tretoppene. Dette skal bli en spektakulær opplevelse. Det er også tilrettelagt for spontan aktivitet, særlig for de unge. Sommeren 2021 ble det plassert ut en tretopptrampoline med sikkerhetsnett og ei hindreløype som passer for alle!

Foto: Monica Sølyst

Opplevingsvegen om Nutheim er et samarbeidsprosjekt mellom Statens Vegvesen, Vestfold og Telemark fylkeskommune, samt Seljord og Hjartdal kommuner om å omgjøre en tidligere Europaveistrekning til en destinasjon for basesykling.

I forbindelse med utbedringer på E134 med bygging av Mælefjelltunnelen, fra Gvammen i Hjartdal til Århus i Seljord, er det satt av 40 millioner kroner fra Statens Vegvesen til tiltak langs avlastet vei som skal være infrastruktur i en basesykkeldestinasjon. Tiltakene skal bygge opp under lokalsamfunn og næringsaktører langs den gamle traseen til E-134 via Nutheim. I prosjektet bygges sykkelveier, knutepunkter, kunstinstallasjoner og et utsiktspunkt tilsvarende nasjonale utsiktspunkt rundt om i Norge.

Hovedfokus er å få tiltakene til å henge sammen på en god måte slik at reisende som velger å sykle i dette området enkelt kan navigere seg mellom de ulike attraksjonene, via infrastrukturen som bygges opp i form av sykkelveier og tilhørende skilting. De lokale rutene og attraksjonene skal også være til glede for lokalsamfunnet for rekreasjon, trivsel og folkehelse.

Prosjektet er delt inn i arbeidsgrupper som ledes av ulike lag, organisasjoner, næringsaktører og reiselivskonsulenter. Noen tiltak leder kommunene selv.

Området er en del av Utvalgte Kulturlandskap i jordbruket og bruken av landskapsarkitekter har vært viktig for å ivareta denne kvaliteten som reiselivsprodukt. Arkitekter har sørget for at alle bygg henger godt sammen og ivaretar landskapskvalitetene i området. 

Tre kunstnere har avtale om å bygge kunstneriske verk knyttet til landskapet for å heve attraksjonsverdien i destinasjonen. Det kunstfaglige arbeidet i prosjektet er ledet av en kunstnerisk konsulent.

Faun har prosjektledelsen i dette prosjektet og sørger for fremdrift, koordinering av aktører, tilleggsfinansiering og kommunikasjon utad.

Faun har et svært godt samarbeid med de involverte aktørene.

Foto: Yvonne Rognan

E18 Rugtvedt-Dørdal er en nyåpnet veistrekning på 16,5 km gjennom Bamble kommune i Nedre Telemark, og del av planlagt firefelts motorvei mellom Oslo og Kristiansand. En slik veiutbygging kan potensielt føre til negative konsekvenser for miljøet, og det har derfor vært viktig å ha en tett oppfølging før, under og etter anleggsperioden. I dette prosjektet har Faun bistått i miljøovervåking av vannforekomster langs traseen, samt vurdert konsekvensene av utbyggingen for hjortevilt.

Faun har i samarbeid med NIBIO gjennomført overvåking av vassdrag langs strekningen, der Faun har hatt hovedansvaret for undersøkelser av bunndyr, fisk, begroingsalger og elvemusling. Vårt arbeid omfattet innsamling av data i felt, data- og artsanalyser. Basert på de biologiske dataene ble hver bekk eller elv gitt en økologisk tilstand. Resultatene er oppsummert i rapporter som utgis årlig av NIBIO.



Hensynet til hjortevilt har vært i fokus under utbygging av ny vegstrekning. Faun ble engasjert av Nye Veier AS for å gjennomføre forundersøkelser i form av snøsporinger. Hensikten var å samle inn før-data for dokumentasjon av hjorteviltets krysningsfrekvens langs planlagt veistrekning. Faun vurderte også funksjonaliteten til planlagte faunapassasjer for hjortevilt. Her ble det gitt faglige råd for hvordan krysningspunktene kunne fungere best mulig for hjorteviltet.

Foto: Kristine Øritsland Våge

Overvåkingsprogrammet «Økosystemovervåking i ferskvann» (Økofersk) er en videreføring av tre tidligere overvåkingsprogrammer. Programmet er delt i seks delprogram, der Faun har ansvaret for delprogram 4. Overvåkingen omfatter to typer innsjøer: Referansesjøer og BIOLOK-sjøer. Referansesjøene er antatt upåvirkede innsjøer, der overvåkingen skal gi kunnskap om referansetilstand for ulike vanntyper. BIOLOK-sjøene er valgt ut for å måle og følge biologiske virkninger av forsuring. Disse sjøene inngår i et fast nettverk av forsuringsfølsomme innsjøer med varierende grad av påvirkning.

I prosjektperioden har Faun tatt årlige prøver av både biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer dvs. bunndyr, småkreps, fisk, planteplankton, vannplanter, næringssalter, relevante kationer og anioner, siktedyp, oksygen og temperatur. Faun har gjennomført artsanalyser og hver innsjø har blitt tilstandsklassifisert etter gjeldende veileder. Resultatene rapporteres årlig og utgis på Miljødirektoratets hjemmeside.

I prosjektperioden har Faun i tillegg gjennomført ringtester med firmaene som gjennomfører delprogram 1, 2, 3, 5 og 6. Ringtestene har gått ut på å sammenligne artsanalyser, feltmetodikk og fysisk-kjemiske analyser. Ringtestene har bidratt til at Faun har fått mulighet til å få testet ut prøvetaking- og analysemetoder mot landets fremste eksperter.