Nyheter:


Elgbeitene kommer seg!

Etter mange år med reduserte elgtettheter, og en fortsatt lav produktivitet, er jaktutbyttet i Telemark og Agder kraftig redusert de siste 10-15 årene. Gjennomførte beitetakseringer de siste sesongene, gir imidlertid gode indikasjoner på en positiv utvikling, og håp om at denne trenden kanskje kan snus.

I 2013 og 14 har Faun Naturforvaltning AS gjennomført beitetakseringer for ulike oppdragsgivere i Telemark og Vest-Agder, blant annet Drangedal (Figur 1) og Flekkefjord i 2014 og Åseral i 2013. Resultatene har trolig overføringsverdi for mange kommuner i samme landsdel. 


De gjennomførte elgbeitetakseringene viser at bestandsreduksjonen over tid har gitt resultater. Skogskader som følge av elgbeiting er i dag et lite problem, og konfliktnivået er lavt. Dette betyr ikke at skogskader ikke kan forekomme lokalt, men de fleste vil nok være enige i at omfanget er godt innenfor akseptabelt nivå. De viktige ROS-artene (rogn, osp og selje) er per definisjon fremdeles noe overbeitet, men beitepresset også på disse artene nærmer seg nå hva man kan kalle bærekraftig i enkelte områder. Et uttak lavere enn 40 %, som ble funnet i Flekkefjord og Åseral, er på et nivå som i de samme områdene ville vært utenkelig for 10-15 år siden, og blant de laveste vi har registrert.  

Hogstaktiviteten er viktig for elgbeitene over tid, da en stor andel av den samlede fôrproduksjonen skjer i ungskogen. En enkel måte å følge den omtrentlige utviklingen i areal ungskog, kan derfor være å se på tall for tømmeravvirkningen. Til tross for en stor reduksjon i elgtetthet, har tømmeravvirkningen per felt elg, holdt seg på et stabilt, lavt nivå i Telemark i hele perioden siden tidlig 90-tall. Først de aller siste år ser en tegn til at dette forholdstallet er i ferd med å snu. Dette skyldes i stor grad redusert elgtetthet og lavere fellingstall.


Resultatene gir alt i alt klare tegn på at beitepresset er på et langt mer bærekraftig nivå enn tidligere. Om dagens trend opprettholdes, vil også ROS-artene bidra til økt produksjon av kvalitetsfôr på sikt. Man må påregne noe tid før plantene kommer opp i full produksjon igjen, og å bygge opp en elgstamme med tyngre dyr. Det grunnleggende målet videre må være å bedre den generelle bestandskondisjonen og produktiviteten i elgstammene. En bedret produktivitet er grunnlaget for at jaktutbyttet kan økes på sikt.